27. mars 2008

Teknologivansker?

I følge digi.no har en ny masteroppgave undersøkt hvordan IKT i undervisningen fungerer (på en skole). Elevene har kompetanse langt utover læreren.

Flere har gjort seg tanker basert på oppslaget, for eksempel Guttorm: Det viktigaste ein finn i denne artikkelen er at sporadisk eller episodevis bruk av IKT utan mål og meining har lite føre seg. Tom Erik mener det er et problem at kun spesielt interesserte bryr seg om å produsere (og dele) de gode eksempler, og at mangel på utstyr fortsatt er en stopper.

Selv får oppslaget meg til å tenke på hvilket forhold lærere i Norge egentlig har til ny teknologi, særlig nå som LMS-systemene innføres for fullt. Går vi mot et skifte der LMS-systemene kan fungere som katalysatorer og gi lærerne en motivasjon for å lære teknologi bedre innenfor rammene av et trygt miljø? Jeg brenner for å spre gode eksempler på pedagogisk og kreativt bruk av LMS og erfarer at tilhørerne blir inspirerte. De aner trolig et potensial for bedre bruk enn bare ren informasjonsspredning og enkel kommunikasjon, og gjennom gode eksempler kan de forstå at dette er noe de kan klare, selv uten grundig teknologisk innsikt og erfaring. Jeg tror gode eksempler i rammene av LMS-systemene er en viktig suksessfaktor, i tillegg til tilgang på utstyr og forankring i ledelsen. Hvorfor LMS? Fordi det gir merverdi til undervisningen og læringen.

12. mars 2008

NVU-konferansen 2008

NVU-konferansen 2008 ble arrangert i Trondheim og handlet mye om Web 2.0 og deling. Tittelen var "Samarbeid, deling og tilbakemelding - Ny praksis for lærere og studenter" og det var mange interessante foredrag. Her er en oppsummering fra det jeg fikk med meg:

  • Per Borgesen (HiST) åpnet med å trekke de store linjer fra web slik vi ser det i dag. Wikiversity er en interessant ressurs som viser noen av mulighetene: her kan alle bidra med sin kunnskap i et åpent læringsfellesskap. Lærere møter en verden med store muligheter for læring, og samtidig mange nye teknologier som må mestres.
  • Kirsti Kierulf (Accenture) snakket om bruk av nye teknologier i næringslivet. Søk blir stadig viktigere, også personsøk. Second Life-måten å samhandle på blir viktig fremover. Accenture rekrutterer for eksempel fra Second Life og er henrykte: Der treffer de teknologibevisste mennesker. Kierulf stilte også spørsmål om hvorvidt akademia generelt og lærerutdanningen spesielt, er "på track".
  • Rune Krumsvik (UiBergen) snakket om situert læring i nettverkssamfunnet. Tilgangen til IKT-verktøy er der, men utfordringen er å skape godt innhold. Det er viktig å starte med fortrolige settinger og supplere tavle med IKT gradvis. Mye av det vi gjør i det fysiske rom kan overføres til det digitale rom. Det viktigste blir digitalt kompetente lærere som har et bredt repertoar i sin pedagogiske verktøykasse.
  • Calle Dons (lærerutdanningen, HiST) understreket viktigheten av refleksjon og kontekstualisering, med konkrete eksempler på hvordan lærerutdanningens studenter jobber med og møter ny teknologi.
  • Bjørn Jæger (HiMolde) hadde en "live" demonstrasjon av Second Life. I samtalen deltok noen av hans samarbeidspartnere fra utenlandske universiteter, og viste litt av potensialet for formidling, samtale og læring innenfor denne virtuelle verdenen.
  • Arne Krokan (NTNU) fortalte om læring i dagens digitale nettsamfunn. Hvordan kan noe gratis gi økonomisk gevinst? Den nye weben innebærer en ny måte å tenke på, både foretningsmessig og med tanke på læring. De fleste anser iPod som en musikkavspiller, mens færre innser at den har stort potensial for læring (podcast etc). Krokan siterte Wim Veen sine teorier om Homo Zappiens, noe som er vel verdt å få med seg. Lærerrollen må endres i de kommende årene, der læreren blir mer som en veileder/coach/mentor å regne.
  • Geir Maribu (HiST) gikk gjennom utfordringer ved bruk av et CMS-system for lagring av digitale læringsressurser. Det blir sentralt for lærere å kunne beherske å bruke et CMS-system, lage læringspakker og forstå skillet mellom CMS og LMS. Innhold bør forvaltes i CMS-et, mens læringsaktivitetene må foregå i LMS-et. HiST har både forsøkt å lage sitt eget CMS-system, og prøvd ut systemet Equella, og en integrasjon av LMS-systemet Moodle og Equella ble vist i praksis.
  • Kristin Dale (UiAgder) delte erfaringer med summativ bruk av flervalgstester. Det er unektelig vanskelig lage gode spørsmål og tester som blir effektive i praksis.
  • Undertegnede (HiST) flettet Web 2.0-tankegangen inn i flervalgstesting. Erfaring fra egen undervisning viser hvordan studentene kan lære mye ved å lage sine egne tester. En slik aktivitet kan kjøres i mange varianter og kan gi læreren mange gratis-spørsmål :-)
  • Yngve Nordkvelle (HiLillehammer) snakket om forholdet mellom forskning og undervisning. Akademisk tilsatte har gjerne flere roller/hatter. Hva gir mest uttelling? Hvordan bør det være? Det er liten tvil om at undervisningsrollen blir nokså usynlig sammenliknet med forskningsmeritter og krav. IKT gir oss trolig et stort potensiale, og vi plikter å undersøke fordelene og evt. innlemme i vår undervisning. Nordkvelle påpekte også noe interessant: at IKT bør regnes som en grunnleggende pedagogisk dimensjon. Utveksling av erfaringer og digitale ferdigheter mellom kollegaer, blir ekstra viktig. Er vi som lærere flinke nok til å eksponere oss? Hva med å lage vår egen pedagogiske portfolio?
  • Det var også stands: flervalgstestverktøyet Evatest (utvikles ved HiST), Fronter, it´s learning, NVU, NFF, NUV og The Learning Edge.

Har du andre betraktninger eller refleksjoner over foredragene/konferansen? Kommenter gjerne!

7. mars 2008

furl er genialt

furl.net er en interessant tjeneste. Den lar deg lagre "snapshots" eller "bilder" av websider og søke i disse senere. Deling med andre står også sentralt, i god Web 2.0-stil. Jeg har nå brukt furl.net en stund. Det fins mange Web 2.0-tjenester, men jeg synes furl er av den mer nyttige sorten. Det tok meg 1 minutt å lage en konto og komme i gang (gratis).

Furl betyr "File URL", der "file" er det engelske verbet "to file". Altså handler det om å lagre/arkivere den websiden som er bak en lenke. Det å lage et vanlig bokmerke (slik mange er vant til), innebærer å lagre selve lenken i nettleseren, eller i en webbasert bokmerketjeneste. Det kan være nyttig, og du kan klikke på lenken for å besøke siden. Furl innebærer derimot noe mye mer, og tilbyr å lagre hele siden med alt innholdet. Tjenesten er nettbasert og har derfor mye nyttig funksjonalitet. La oss starte med en kort forklaring på hva basis-funksjonene til furl tilbyr deg å gjøre:

  • Lagre et snapshot av interessante websider du kommer over. Dersom websiden senere en gang skulle forsvinner fra Internett, så kan du likevel se innholdet slik det var den gang du lagret siden. Furl lager altså en kopi og blir i så måte mye mer enn bare et vanlig bokmerke).
  • Søke gjennom alle arkiverte sider, filtrere og sortere. Søk på google og andre søkemotorer kan finne mye. Ved å søke i furl-arkivet ditt, søker du bare gjennom materiale som du selv har kvalitetssikret.
  • Få tilgang til arkivet ditt overalt i verden, siden det er nettbasert
  • Registrere metadata om hver side dersom en ønsker det: tittel, beskrivelse, tema (tagger), stjernekast og liknende. Dette letter fremtidig søking og gjenfinning for deg og andre.
  • Utforske andre sine arkiver, og se hva andre er interessert i.
  • Dele arkivet (eller deler av det) med andre via e-post, RSS og/eller fra din offentlige furl-profil.

Her er min oppsummering av hvordan furl fungerer i praksis og hvilken nytteverdi den kan ha for deg som bruker:

  • Metadata-informasjonen "Comment" (beskrivelse) er spesielt nyttig for å raskere kunne se hva siden omhandler når du blar i arkivet. Skriv rett og slett et kort sammendrag av hva siden handler om. Beskrivelsen er også nyttig for å forklare andre hvilken verdi du ser i en side. Det lønner seg etter min mening å bruke 30 sekunder ved hver lagring til å skrive en kort beskrivelse. Du vil jo ikke "furle" alle websider du leser, men bør vurdere å beskrive alle sider du "furler".
  • Du kan markere artikler som lest eller ulest. Dersom du stiller inn "ulest" som standard for alle nye lagringer, så kan du bruke furl.net til å raskt surfe gjennom websider som du vil se nærmere på senere!
  • Artikler er i utgangspunktet offentlige, men både artikler og tema (topics) kan gjøres private slik at bare du ser dem.
  • RSS er tilgjengelig for hele det offentlige arkivet ditt. Det er spesielt lurt å lagre beskrivelser til dine artikler, noe som vises av figuren under. Hvis ikke er det vanskeligere å avgjøre verdien av et innslag for de som abonnerer per RSS.
  • Du kan også begrense RSS til et tema (topic). Det betyr at du kan dele med kollegaer på en effektiv og smidig måte, se neste punkt... Genialt!
  • Tagging heter på furl.net "topics". Det geniale med slike topics/tema, er at andre kan abonnere på disse. Dette kan du bruke til å spre artikler og websider til andre. Hvis du vil dele en ny artikkel med dine kollegaer Olav og Grethe, så er det bare å sette på olav og grethe som topics til websiden du furl-er. Dersom nå Olav abonnerer enten per e-post eller per RSS på alle nye bidrag til ditt arkiv med topic "olav", vil han effektivt få informasjonen, og du har det i tillegg i arkivet ditt. Dermed slipper du å "spamme" folk ved å hele tiden sende e-post om ting du tror de har interesse av. Deling er viktig, men kan fort oppleves som slitsomt om e-post brukes som medium. Fordelen med Furl+RSS, er at de (abonnentene) kan lese bidragene dine når de selv ønsker det.
  • Konvensjonen for brukernes offentlige arkiv er enkel: Mitt offentlige arkiv er tilgjengelig på http://furl.net/members/svendah mens RSS over mine lagrede artikler nås vha http://furl.net/members/svendah/rss.xml. Det samme gjelder alle andre (men da bytter en ut "svendah" med aktuelt brukernavn).
  • De fleste arkiv er offentlige. Dermed kan du se hvilke websider andre har lagret. Dersom du selv lagrer en artikkel om noe på furl, og andre har lagret samme artikkel, kan du se at denne artikkelen har "27 members". Hvorfor er det nyttig å vite at 27 andre har lagret samme artikkel? Fordi det er sannsynlig at de har delvis samme interesser som deg, og det vil da være interessant å se gjennom disse personene sitt furl-arkiv. Trolig vil du finne ting de har lagret som du ikke kjenner til og som er til nytte.
  • For en pangstart med furl kan du importere bokmerker til furl-systemet. Fungerer visstnok med import fra nettlesere og tjenester som del.icio.us.
  • Det er bred støtte for eksport.
  • Forskere vil trolig sette pris på muligheten for å generere en såkalt "citation list in any number of academic formats". Dette kan hjelpe i skrivearbeidet i forbindelse med vitenskapelige artikler/papers.
  • En kan finne frem til nye relevante ressurser basert på furl sine automatiske, personifiserte anbefalinger.

Abonnement på brukeren svendah sitt furl-arkiv. Dersom du skriver inn tittel på en side når du lagrer, vil tittelen vises som RSS-tittel. RSS-artikkelen får tekstlig beskrivelse bare dersom du har skrevet inn noe i Comment-feltet til tilhørende furl-artikkel. Klikk på bildet for å åpne i større versjon

Det beste med furl fra et daglig brukerståsted, er at en kan legge til bookmarklets i nettleseren. Dette er små spesielle bokmerker/ikoner med JavaScript-kode som har nødvendig JavaScript-kode for å initiere en lagringsoperasjon. Slike kan for eksempel legges øverst i nettleseren sin hurtig-bokmerkelinje. Skjermbildet under viser hvordan mine furl-bookmarklets ser ut i Safari, FireFox og Opera. Bookmarkelets for "furl it" og "furl fast" gjør det veldig raskt å arkivere en webside i furl. Dersom du surfer rundt, kommer til en side du tror du kan ha bruk for, er det bare å trykke "furl fast" og surfe videre. Da legges siden til i furl-arkivet ditt og du kan alltids legge til metadata i ettertid. Tar du deg litt mer tid, kan du beskrive siden med metadata med en gang ved å trykke "furl it". Alternativt kan du installere en furl-toolbar, altså en verktøylinje med en rekke ikoner og knapper for rask tilgang til furl-funksjonalitet. Fordelen med dette og/eller bookmarklets, er at en kan spare tid ved å slippe å gå til www.furl.net for hver webside en har lyst til å lagre. Mer informasjon om dette.

Eksempel på bookmarklets for å lagre sider til ditt furl-arkiv lynkjapt! Bakerst/øverst: Opera. I midten: FireFox. Nederst: Safari. For å lagre den siden en står på i furl-arkivet sitt, er det bare å klikke på bookmarklet-en.

Det jeg liker mindre bra, er at furl.net for tiden virker tregt når en logger seg inn på websiden. Grensesnittet er ok+, men kunne vært bedre. Dersom en skriver flere topics med komma (,) i stedet for semikolon (;) så registrerer ikke furl at dette er ulike topics, men tror at alt er ett eneste langt topic. Litt slitsomt å måtte bruke semikolon, men det er egentlig en vanesak.

Har du erfaringer med furl? Var dette noe du fikk lyst til å prøve? Har du et arkiv som jeg kan abonnere på? Legg inn kommentar, for jeg vil gjerne høre fra deg som leser! Husk at du kan abonnere på mitt furl-arkiv som RSS dersom du vil det :-)