17. februar 2015

Fleksibilitetens forbannelse er kanskje overvunnet

Når en skal lage en MOOC er det viktig å avklare rammer for gjennomføring. En strategi er å begrense gjennomføringen til et tidsrom, med påmeldingsfrist, eventuelt frister underveis og en avslutningsfrist. Ulempen er at dette legger begrensning på hvem som kan delta. Fordelen er at det kan øke gjennomføringsprosenten når en har frister å forholde seg til.

I vår MOOC har vi lagt opp til ultrafleksibilitet: Start når du vil, jobb i det tempoet du vil, ta eksamen når du vil, og fullfør 5, 10 eller 15 studiepoeng som du vil. Tanken er at dette skal være motiverende for lærere i en travel hverdag, og gi dem den fleksibiliteten de trenger til å få maksimalt utbytte av det faglige, i stedet for å bare haste seg gjennom for å nå en frist. Spørsmålet er: Har vi skutt oss selv i foten? Mange har tipset oss om fenomenet "fleksibilitetens forbannelse": Det er bra at et opplegg er fleksibelt og det kan dra ekstra oppmerksomhet, men om det blir for fleksibelt kan det ødelegge mer enn en vinner.

Vi trodde en liten stund at vi var rammet av dette fenomenet. Første deltaker som fullførte alle 15 studiepoeng i MOOC-en ble ferdig rett før jul, og vi observerte at andre MOOC-tilbud med frister avsluttet med X antall deltakere, mens vi bare hadde fått gjennom 1 stk. Men plutselig kom det 2 til, og så begynte det å rulle. Vi fant derfor fort ut at vi ikke kan sammenlikne på denne måten. Vi må heller se på gjennomstrømningsprosenten over en viss periode, og legge inn i beregningen at når det ikke er frister, tar det litt tid før mange av deltakerne kommer i gang. Folk starter ikke før de vil selv. Først når de har startet kan vi forvente en viss "driv" gjennom opplegget, og det er egentlig da vi bør begynne å se etter frafall. En annen strategi er å måle antall gjennomføringer hvert halvår.

Det er selvagt stort frafall i MOOC-tilbud, fordi terskelen for å melde seg på er lav, og mange melder seg på bare for å se hva dette er for noe. Vi ønsker selvsagt at flest mulig skal fullføre, og har prøvd å lage MOOC-en så interessant og relevant som mulig. I tillegg følger vi opp jevnlig for å motivere. Et vellykket eksempel som andre gjerne må lære av, er at vi sendte ut en personlig e-post til 991 deltakere tidlig i januar. Vi fikk hele 215 svar som vi deretter har kommunisert fram og tilbake med. Vi fikk med andre ord etablert dialog med 215 unike personer. Det tok litt tid å gjøre dette, men det var virkningsfullt. De fleste som svarte oss, sier nemlig at de har planer om å fullføre MOOC-en i nær fremtid og bare har utsatt oppstarten fordi det var mulig. Jeg vet forresten fra erfaring at noen e-poster havner i spam, eller ikke har tid til å svare/glemmer det, så det blir feil å konkludere med at 991-215 er inaktive.




I etterkant av oppfølgingen vår har vi merket en økning i antall aktive deltakere som leverer arbeidskrav og eksamener. Det er motiverende for oss som underviser MOOC-en, og det er fint for alle som er aktive, fordi det da blir flere studenter som er på samme punkt i løypa.

Vi har også fått hele 534 svar på en såkalt "kompetansekartlegging" som deltakerne finner fram til først når de har lest en del av metainformasjonen om faget inne i Canvas, og dermed vet vi at minst 534 har registrert seg og vært ivrige på å komme i gang. Svarene i den undersøkelsen viser at 54 % planlegger å fullføre alle 15 studiepoeng i MOOC-en, mens 38 % ikke har bestemt seg enda om de vil ta 0, 5, 10 eller 15. I samme undersøkelse sier for øvrig det store flertallet at de mener det er veldig viktig i det de meldte seg på at de kunne jobbe fleksibelt (se figuren nedenfor for detaljer, klikk bildet for stor versjon).



Jeg kommer tilbake med flere erfaringer omkring MOOC-en utover våren.

PS: Har du lyst til å bli med, så gå til http://bit.ly/iktlmooc.

1 kommentar:

  1. hei

    Dette er spennende lesning! Hvor mange er det som har fullført 15 studiepoeng nå i slutten av mars?

    SvarSlett